av Leif Roald Aslaksen
26.03.2011
Nesten truffet av en splint
29. oktober var det engelske speidingsfly over Tromsø. Det ble skutt voldsomt med mitraljøser, maskingeværer og antiluftskytskanoner. En splint slo ned like ved der jeg stod og kastet jord over hodet på meg og trappa til huset. Alt gikk heldigvis bra.
Min mor og mine søsken tvangsevakuert fra Rafsbotn
10. november ble min mor og mine søsken tvangsevakuert fra Rafsbotn, i buss til Bossekop, hvor de igjen ble kjørt om bord i en båt, som gikk til Sopnes. Derfra reiste de igjen i buss til Burfjord, og der ble de puttet i en liten fiskeskøyte, hvor det fra før var trangt og skrøpelig om plass, og så kom det en masse mennesker om bord. Man må da skjønne hvordan det var å være om bord i en slik liten båt i over 1 døgn og så bare noen timers søvn fra før. Det måtte være slitsomt både for barn og voksne. Dertil kom sjøgangen som krevde sitt.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Leif R. Aslaksen
Tirpitz ved Narvik
Tirpitz ble senket
12. november var det flyalarm i Tromsø og engelske fly over byen. Det var voldsom skyting, og prosjektilene og splintene hvinte over byen og øya.
Det ble sluppet bomber over et stort tysk slagskip ved navn «Tirpitz», og den fikk en treffer på siden, trillet rundt og sank nesten. Litt av bunnen kunne sees over vannet. Mange ble drept og såret.
Under redningsarbeidet ble gatene fra ekspedisjonskaia til hospitalet «Sankt Elisabeth» sperret. Redningsarbeidet foregikk også dagen etter, for det var nemlig mange som lå innesperret og gav bankesignal. De måtte brenne hull i jernbunnen med «autogenlampe».
Hybelen rekvirert av tyskerne
20. november ble hybelen der jeg bodde rekvirert av tyskerne, med ordføreren i spissen. Jeg hadde et svare strev med å pakke mitt tøy, og så hjelpe Haugan med å få fru Hagens eiendeler ut fra huset og inn i garasjen. Kaninene ble slått i hjel og hønsene satt bort til Alfred Mortensen, som bodde ved siden av.
Siden var jeg hos ordføreren, og han henviste meg til domkirken. Deretter var jeg på transportformidlingen og fikk meg en bil, som hentet tøyet mitt med til kirka. Mat fikk jeg fra nu av gratis på Sagatun restaurant. Jeg hadde forresten før fått 6-7 middager på Svenska Norges Hjelpen, helt gratis. Det var fordi jeg var skoleelev.
I domkirka
I domkirka var det mange barn, kvinner og menn, og vi lå alle på benkene. Luften var nesten så tykk at man kunne skjære med kniv, og som det luktet. Det sved nesten i halsen når man skulle innånde.
Det hadde foregått mye rart under evakueringen. Det hadde vært barnefødsel, begravelse, barnedåp og bryllup. Jeg overvar et bryllup nr. 2. Mannen var 65 og kona 22 år. Vi hadde en del leven med disse to. Der ble spilt kort, sunget salmer, grått og klaget, men alt gikk sin gang.
De som var kommet tidligere, ble jaget av gårde, og nye kom stadig til.