av Leif Roald Aslaksen
17.10.2011
Tyskerne bygger bru over Sørelva
Søndag 16. september holdt jeg meg i ro og kokte meg ertersuppe uten poteter. Det var nemlig en ting jeg ikke hadde, foruten også melk, som ikke eksisterer i ødemarken. Tross alt hadde jeg det trivelig allikevel. Jeg hadde jo små forventninger.
I går var det kommet en mengde tyskere til Rafsbotn. De hadde slått leir ved grustaket ovenfor Edvin Andersen og hadde begynt med brua over Sørelva.
Mandag 17. september tok jeg meg en tur til Anton Mellas eiendom og gjemte bort resten av det jeg hadde funnet. Jeg lagret alt på et sted, dekte med presenning og røyste bjørkeved over så alt ble innelukket.
Om ettermiddagen var tyskerne ferdige med brua over Sørelva. Den var provisorisk bygget. Noen tyskere ryddet tomtene til A. Mella.
Kakao smaker godt
Tirsdag 18. september gravde jeg i branntomtene våre og tok vare på de ting som kanskje kan benyttes. Etterpå bar jeg noen furutopper og tenkte å bygge en gamme. Jeg reiste noen stokker og tynnet noen busker (bjørk). Om kvelden la jeg framtidsplaner og drømte om det hele natten.
Onsdag 19. september holdt jeg inne for det var kaldt og det snødde litt. Jeg fordrev tiden med å synge mens jeg kokte kakao. Det smakte godt, for jeg hadde ikke hatt det på lang tid. Det var jo en vare som manglet under krigen, og som fremdeles ikke er i handelen. Jeg fikk det i den engelske gavepakken. Etterpå tittet jeg i Osloavisene av 31/8, andre nyheter hadde jeg ikke. Tiden gikk.
Torsdag 20. september ble jeg vekket kl. 10 av Amalie Rafsnes, som ville se rokkene. Hun trodde nemlig at hun fant sin egen her. Jeg viste henne den, og hun gikk skuffet tilbake.
Etter å ha kokt kaffen og spist, begynte jeg med å omstue tingene jeg hadde lagt i utedoen. Mesteparten av dagen gikk til det. Etterpå dekket jeg taket med blikkplater, som jeg fant på branntomten, og røyste også veden som lå nedslengt av vinden. Dermed var det kveld, og kakaoen kom atter til sin rett.
Hans Andersen, som hadde vært i Rafsbotn en tur, reiste i dag til Narvik, hvor familien hans er. Han laget et bittelite hus av kassebord og la sine gjenfunne ting i den.
Tur til Rafsnes
Fredag 21. september skulle jeg en tur til Russeluft, men traff Hans O. Hansen på Mossenes og fikk utrettet min ærend der. Deretter gikk jeg til «fjæra» og fikk ordnet båten. Den lå nemlig helt på siden og hadde blitt ennå mer ramponert da snøen la seg over den om vinteren. Jeg gikk en tur til Rafsnes og besøkte Ole og Amalie, samt Nils og Anders Mella. Disse hadde laget seg et hus og bodde nå sammen.
Kl. 20.30 gikk jeg hjemover og var så heldig å få kjøpt meg 10 stk 4x4 toms bokser, til sammen 52 meter. Disse bar jeg hjem og la det pent for vinteren. Kl. 2 om natta var jeg ferdig med det.
Lørdag 22. september hentet jeg skiene som var gjemt i Longangoro samt ordnet resten av de tingene som lå ved branntomten, og la inn i utedoen. Kun det som var brukbart. Resten ble lagt i en haug ved nevnte hus.
Om ettermiddagen og kvelden besøkte jeg Aslak Johnsen og Edvin Andersen. Else og Margot stoppet strømpene og sokkene mine.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Leif R. Aslaksen (1919 - 1984)